giovedì 21 gennaio 2016

Inni d'Europa: Norvegia, Svizzera e Repubblica Ceca


NORVEGIA

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
Sì, noi amiamo questo paese,
così come s'innalza,
solcato, vittima del tempo sulle acque,
coi suoi mille paesi.
L'amiamo, l'amiamo e pensiamo
ai nostri padri e madri
e alla notte delle saghe che affonda
sogni nella nostra terra.

Questa è l'unica strofa che viene normalmente cantata; essa allude ai fiordi, alla durezza del clima, ai piccoli paesi (tusen hjem è un'espressione comune per "dappertutto, ovunque abiti gente in Norvegia"), al passato mitologico delle saghe.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.


Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men de kom igjen!


Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!


Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.
Harald salvò questo paese
con la sua gran flotta,
Håkon protesse questo paese
mentre Øyvind cantava;
Olav dipinse su questo paese
la croce col suo sangue,
dalle sue altezze Sverre parlò
dritto contro Roma.


I contadini affilarono le loro asce
quando s'avvicinò un esercito,
Tordenskiold sfolgorò lungo la costa,
sì che si vide a casa.
Anche le donne si ribellarono e si batterono
come fossero uomini;
altri potevano solo piangere,
ma tutto finì!

Certo non eravamo molti,
ma fummo abbastanza,
quando fummo sfidati,
e il paese era in gioco;
lasciammo piuttosto bruciare il paese
che farlo cadere;
ricordiamo solo cosa accadde
laggiù a Fredrikshald!



Abbiamo passato tempi duri,
e infine fummo scacciati;
ma nella disgrazia un'innocente
libertà fu per noi nata.
Diede forza paterna soffrire
fame e guerra,
diede alla stessa morte il suo onore -
e diede compromesso.

Le parole dell'inno sono state scritte da Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) , premio Nobel e maggior letterato norvegese; la musica fu composta da Rikard Nordraak (1842-1866) nel 1864.
Nel 1905 la Svezia concesse l'indipendenza alla Norvegia (che era stata sotto il dominio svedese dal 1814) e in tale occasione, bandiera e inno, fino allora di uso locale divennero simboli nazionali.
Anastasia Bugoev IIA


SVIZZERA


Il testo originario in tedesco di Leonhard Widmer è stato tradotto da tre autori in tutte le lingue ufficiali svizzere.


Testo tedesco
di Leonhard Widmer

(1809-1867)
Testo francese
di Charles Chatelanat

(1833-1907)
Testo romancio
di Gion Antoni Bühler

(1825-1897)
Testo italiano
di Camillo Valsangiacomo

(1898-1978)
Trittst im Morgenrot daher,
Seh'ich dich im Strahlenmeer,
Dich, du Hocherhabener, Herrlicher!
Wenn der Alpenfirn sich rötet,
Betet, freie Schweizer, betet!
Eure fromme Seele ahnt
Eure fromme Seele ahnt
Gott im hehren Vaterland,
Gott, den Herrn, im hehren Vaterland.
Sur nos monts, quand le soleil
Annonce un brillant réveil,
Et prédit d'un plus beau jour le retour,
Les beautés de la patrie
Parlent à l'âme attendrie;
Au ciel montent plus joyeux
Au ciel montent plus    joyeux
Les accents d'un coeur pieux,
Les accents émus d'un coeur pieux.
En l'aurora la damaun ta salida il carstgaun,
spiert etern dominatur, Tutpussent!
Cur ch'ils munts straglischan sura,
ura liber Svizzer, ura.
Mia olma senta ferm,
Mia olma senta ferm Dieu en tschiel,
il bab etern, Dieu en tschiel, il bab etern.
Quando bionda aurora, il mattin c'indora
L'alma mia T'adora, Re del ciel
Quando l'alpe già rosseggia
A pregare allor: T'atteggia
In favor del patrio suol
In favor del patrio suol
Cittadino, Dio lo vuol
Cittadino, Dio, si Dio lo vuol
Kommst im Abendglühn daher,
Find'ich dich im Sternenheer,
Dich, du Menschenfreundlicher, Liebender!
In des Himmels lichten Räumen
Kann ich froh und selig träumen!
Denn die fromme Seele ahnt
Denn die fromme Seele ahnt
Gott im hehren Vaterland,
Gott, den Herrn, im hehren Vaterland.
Lorsqu'un doux rayon du soir
Joue encore dans le bois noir,
Le coeur se sent plus heureux près de Dieu.
Loin des vains bruits de la plaine,
L'âme en paix est plus sereine,
Au ciel montent plus joyeux
Au ciel montent plus joyeux
Les accents d'un coeur pieux,
Les accents émus d'un coeur pieux.
Er la saira en splendur da las stailas en l'azur
tai chattain nus, creatur, Tutpussent!
Cur ch'il firmament sclerescha en noss cors
fidanza crescha.
Mia olma senta ferm,
Mia olma senta ferm Dieu en tschiel,
il bab etern, Dieu en tschiel, il bab etern.
Se di stelle è un giubilo la celeste sfera
Te ritrovo a sera, ò Signor
Nella notte silenziosa
L'alma mia in Te, riposa
Libertà, concordia, amor
Libertà, concordia, amor
All'Elvezia serba ognor
All'Elvezia serba ognor
Ziehst im Nebelflor daher,
Such'ich dich im Wolkenmeer,
Dich, du Unergründlicher, Ewiger!
Aus dem grauen Luftgebilde
Tritt die Sonne klar und milde,
Und die fromme Seele ahnt
Und die fromme Seele ahnt
Gott im hehren Vaterland,
Gott, den Herrn, im hehren Vaterland.
Lorsque dans la sombre nuit
La foudre éclate avec bruit,
Notre coeur pressent encore le Dieu fort;
Dans l'orage et la détresse
Il est notre forteresse;
Offrons-lui des coeurs pieux:
Offrons-lui des coeurs pieux:
Dieu nous bénira des cieux,
Dieu nous bénira du haut des cieux.
Ti a nus es er preschent en il stgir dal firmament,
ti inperscrutabel spiert, Tutpussent!
Tschiel e terra t'obedeschan
vents e nivels secundeschan.
Mia olma senta ferm,
Mia olma senta ferm Dieu en tschiel,
il bab etern, Dieu en tschiel, il bab etern.
Se di nubi un velo m'asconde il Tuo cielo
Pel Tuo raggio anelo, Dio d'amor
Fuga, ò Sole, quei vapori
E mi rendi i Tuoi favori
Di mia patria, dè, pietà
Di mia patria, dè, pietà
Brilla, Sol di verità
Brilla solo, Sol di verità
Fährst im wilden Sturm daher,
Bist du selbst uns Hort und Wehr,
Du, allmächtig Waltender, Rettender!
In Gewitternacht und Grauen
Lasst uns kindlich ihm vertrauen!
Ja, die fromme Seele ahnt,
Ja, die fromme Seele ahnt,
Gott im hehren Vaterland,
Gott, den Herrn, im hehren Vaterland
Des grands monts vient le secours;
Suisse, espère en Dieu toujours!
Garde la foi des aïeux, Vis comme eux!
Sur l'autel de la patrie
Mets tes biens, ton coeur, ta vie!
C'est le trésor précieux
C'est le trésor précieux
Que Dieu bénira des cieux,
Que Dieu bénira du haut des cieux.
Cur la furia da l'orcan fa tremblar il cor uman
alur das ti a nus vigur, Tutpussent!
Ed en temporal sgarschaivel
stas ti franc a nus fidaivel.
Mia olma senta ferm,
Mia olma senta ferm Dieu en tschiel,
Il bab etern, Dieu en tschiel, il bab etern.
Quando rugge e strepita impetuoso il nembo
M'è ostel Tuo grembo, ò Signor
In te fido, Onnipossente
Dè, proteggi nostra gente
Libertà, concordia, amor
Libertà, concordia, amor
All'Elvezia serba ognor
All'Elvezia serba ognor
Aurora Pavan IIA



REPUBBLICA CECA



"Kde domov můj, kde domov můj?", cioè "dov'è la mia casa (patria)?" è il nome dell'inno della Repubblica Ceca.
Originariamente il canto fu composto, da Franstisek Skroup e Josef Kajetan Tye, per una commedia, e fu eseguito per la prima volta nel teatro Teatro Nazionale di Praga, il 21 Dicembre 1834.
Ecco la traduzione della prima strofa:

Dov'è la mia casa? Dov'è la mia casa?
L'acqua scroscia sui prati,
le fronde frusciano sulle rocce,
nel giardino risplende il fiore di primavera,
il paradiso terrestre a prima vista.
Questa è la splendida terra,
la terra ceca, casa mia,
la terra ceca, casa mia!

Sarah Macchi IIA

Nessun commento:

Posta un commento